Standard antakelser og forutsetninger som beskrevet i Kapittel 2 gjelder for ‘vanlige’ infraprosjekter. Det bør gjennomføres sensitivitetsanalyser for å kontrollere om standardforutsetningene fører til ekstreme utslag.
Sensitivitetsanalyse benyttes for å avdekke hvor sensitiv de ulike enkeltparameterne i en beregning er for ulike typer påvirkning. For å vurdere sensitiviteten, må det gjøres en vurdering av hvilke parametere som er de største kildene til klimagassutslipp i beregningen, og en vurdering av kvaliteten på dataene som ligger til grunn for hver av disse. Det anbefales at en sensitivitetsanalyse gjennomføres på et utvalg parametere som til sammen dekker minimum 80 % av de totale utslippene i beregningen.
Eksempel på en sensitivitetsanalyse er vist under.
Sensitivitet med tanke på indre og ytre påvirkninger er også relevant å kartlegge, da dette kan påvirke prosjektets klimagassutslipp gjennom endret omfang, fremdrift ol. En tilnærming kan være å følge fremgangsmåten for vurdering av kostnadsusikkerhet, beskrevet i håndbok R764 Anslagsmetoden. Her gjør man en innledende kartlegging av hvilke forhold som kan påvirke prosjektet og resultatene, fordelt på to fokusområder:
- Situasjonskart, som får fram et usikkerhetsbilde over indre og ytre mulige påvirkninger på prosjektet
- Modenhetsdiagram, som får fram status mhp. avklaringer og underlag i prosjektet
Dersom man i tillegg har utført numeriske usikkerhetsberegninger vil man kunne ta ut et usikkerhetsprofil. Usikkerhetsprofilet gir viktig informasjon om hvor usikkerheten i prosjektet er størst, og dermed hva som bør prioriteres for å redusere den samlede usikkerheten. Et usikkerhetsprofil kan f.eks. se ut som figuren under.
