Ordet «baseline» brukes i dagligtalen om flere forskjellige ting.
Baseline beskriver ofte et klimagassbudsjett som benyttes som referanse for andre klimagassbudsjett eller klimagassregnskap. Andre ord som gjerne benyttes er «referanseberegning» eller «nullpunktsberegning».
I noen tilfeller utarbeides baseline helt i starten av en prosjektutvikling, med det formål at man vurderer fremtidig måloppnåelse mot dette utgangspunktet.
I andre tilfeller brukes ordet «baseline» for å beskrive et oppdatert klimagassbudsjett som utarbeides når et prosjekt går fra en fase til den neste. Man oppdaterer altså klimagassbudsjettet med informasjon fra foregående planfase, og bruker denne oppdaterte beregningen som utgangspunkt for å beregne måloppnåelse i neste planleggingsfase.
Uavhengig av hvilken av disse to tolkningene man legger til grunn, må man holde tungen rett i munnen når man skal sammenligne en baseline og en senere beregning for å vurdere en måloppnåelse.
Dersom baseline settes i en tidlig planfase, og skal benyttes for å vurdere måloppnåelse i hele det kommende prosjektløpet, må den tidlige baselinen ta høyde for manglende detaljeringsgrad og usikkerhet. Dette har man i mange år hatt systemer for i forbindelse med kostnadsestimering, men det har ikke vært vanlig praksis i LCA-miljøene.
I de tilfellene hvor ordet «baseline» brukes for å beskrive et mest mulig oppdatert klimagassbudsjett for én spesifikk planfase, må beregningene utføres med samme detaljeringsgrad og i samme beregningsverktøy for å være sammenlignbart.
Kort oppsummert er ikke begrepet «baseline» standardisert i norsk infrastrukturbransje når det gjelder LCA-analyser. Om man benytter en baseline for å beregne måloppnåelse for et helt prosjektløp, eller om man benytter en baseline for å beregne måloppnåelse i en spesifikk planfase, er nøkkelen at metodikken tar høyde for at resultatene må være sammenlignbare.
Et baselinebudsjett skal angi forventet klimagassutslipp, se Figur 5.
Et annet viktig moment angående «baselines» er tidsperspektivet. En baseline er normalt basert på best mulig kunnskap når baselinen utarbeides.
Baseline og andre klimagassbudsjett utarbeidet under planlegging og prosjektering vil, over tid, bli utdatert. Det tar som regel flere år fra et samferdselsprosjekt planlegges til det er ferdig bygget. I løpet av denne tiden kan endringer i teknologi og metode medføre vesentlige endringer for klimagassregnskapet. F.eks. andelen av elektriske anleggsmaskiner er stadig økende, og det arbeides kontinuerlig med materialer med lavere produksjonsutslipp. Samtidig viser erfaringen at samferdselsanlegg øker i kompleksitet som følge av andre krav, eksempelvis oppetid og sikkerhet.
Det anbefales ikke å korrigere for reduksjoner som følge av antatte fremtidige reduserte utslipp grunnet elektrifisering av maskinparken eller mer «klimavennlige» materialer. Dette fordi fremtiden alltid vil være usikker. I en situasjon hvor det er gått lang tid siden en baseline ble utarbeidet, kan man gjøre en vurdering av hvorvidt forutsetningene er endret i så stor grad at man gjør en oppdatering av standardforutsetningene for ting som maskinpark og standardmaterialer. Se kapittelet om usikkerhetsanalyse for ytterligere betraktninger om teknologisk utvikling og usikkerhetsvurderinger. I fremtiden er det ønskelig at bransjen enes om standardforutsetninger per år, eller for noen intervaller av år, slik at denne typen omregninger vil kunne gjøres standardisert og effektivt.