VEDLEGG 1: Arealbruksendring

Grunnlag

Midlertidig og permanent arealbeslag kan ha betydelige bidrag i totale klimagassutslipp for anleggsprosjekter over livsløpet. Erfaringsmessig kan dette akkumuleres til over 50%. Dette skjer som følge av at det organiske materialet i jordsmonn og biomasse som blir berørt brytes ned og fører til klimagassutslipp. I tillegg har slike inngrep påvirkning på arealets fremtidige karbonopptak. Klimagassutslippene vil være avhengig av hvilken type areal som blir påvirket og hvordan de blir påvirket.

Omfang av arealinngrep

Arealbeslag i veg og baneprosjekter varierer. Usikkerheten i arealbeslaget reduseres gjennom detaljplanarbeidet og fram mot reguleringsplan hvor det søkes om et gitt areal, permanent og midlertidig beslag

Rapporten «Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag», , omtaler estimert arealbeslag basert på antatte korridorbredder for henholdsvis veg og bane for beregning av klimagassutslipp i tidligfase dvs. hovedplan / kommunedelplan.

Rapporten angir følgende korridorbredder for beregning av arealbeslag som grunnlag for beregninger av klimagassutslipp fra arealbeslag for veg og bane i tidligfase:

Skulle det bli definert andre standardbredder på tvers av transportvirksomhetene og miljøforvaltningen i fremtiden, vil disse benyttes i tidligfase.

Ved beregning av utslipp fra arealbeslag er aktivitetsdata det arealet som blir påvirket ved nedbygging. Det midlertidige arealbeslaget kan være like stort eller større enn det permanente arealbeslaget ved bygging av samferdselsprosjekter. Utslippene fra midlertidige arealbeslag vil avhenge av i hvilken grad man tilbakefører arealet etter bygging, hvor mye karbonlageret blir påvirket, og hvor lang tid det tar før arealet tilbakeføres.

I beregningene skal det derfor differensieres på midlertidig og permanente arealbeslag, der man har sikkert informasjon om dette, f.eks. gjennom en vedtatt reguleringsplan (eller når man beregner utslippsregnskap etter at bygging er ferdig). Det er derfor viktig å basere beregning av omfanget av arealinngrep på planlagt inngrep ut ifra et kartgrunnlag, ikke prosesskoder.

Klimagassutslippet som følge av indirekte konsekvenser utenfor reguleringsgrensen som skyldes arealinngrep innenfor reguleringsgrensen skal beregnes med metoden definert i denne veilederen og rapporteres i modul D. Dette inkluderes ikke i resultatene i livsløpsmodulene A5 eller B1 som følge av usikkerhet knyttet til entydig definisjon av systemgrensene. 

Kartgrunnlag

AR5 og AR50 er arealressurskart utarbeidet av NIBIO som viser arealressursene med vekt på produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. AR5 benyttes der dette er dekkende. AR50 benyttes der AR5 ikke er dekkende (i hovedsak over tregrensen). 

Klimagassutslipp ved arealbeslag

For beregning av klimagassutslipp ved arealbeslag er det valgt å legge til grunn «Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag» (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022) som følge av at denne er forankret hos samferdselsetatene.

Tabell 7: presenterer et sett med utslippsfaktorer for arealbeslag basert på «Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag» (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022). Disse utslippsfaktorene: 

• Er basert på metoder og data i oppdatert nasjonalt klimagassregnskap fra 2022 (NIR2022).
• Er tilpasset slik at de harmonerer med de fem arealtypene som skal inkluderes i konsekvensanalyser i tråd med Statens Vegvesens Håndbok V712 som beskriver metode for konsekvensanalyser. Det er gjort noen forenklinger for at disse faktorene skal være tilpasset et nasjonalt nivå, og ikke en regional tilpasning som i klimagassregnskapet for kommuner.
• Differensierer ikke mellom organisk jord og mineraljord i skog og på jordbruksareal.
• Er estimert som utslipp som skjer direkte ved inngrep (“instant oxidation”)
• Differensierer ikke mellom organisk jord og mineraljord i skog og på jordbruksareal.
• summerer opp alle utslipp som skjer over 75 år, inkludert tapt mulighet for opptak i levende biomasse for skog. Fremtidig opptak er ikke medregnet for myr fordi myr uten inngrep antas å være i likevekt med hensyn til klimagassutslipp over tid, hvor opptak av karbon gjennom vekst utligner utslippet av metan fra anaerobe nedbrytningsprosesser. Heller ikke for jordbruksareal er det tatt hensyn til framtidig opptak, siden dette er relativt lite.

Binding av karbon ved nyetablering av arealer

Aggregering av fremtidige utslipp over en definert periode på 75 år kan medføre inkonsistens med systemgrensen avhengig av definert analyseperiode. Dette er lagt til grunn i tråd med «Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag» (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022). 

For skog og tresatt myr er det beregnet utslipp både fra biomasse og jord, mens for åpen myr og jordbruksareal er det kun anslått utslipp fra jordsmonnet.

Tabell V2-1: Utslippsfaktorer foreslått i «Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag» (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022). *Foreslått utslippsfaktor for myr forutsetter en myrdybde på 2m.

Areal som er under et permanent arealbeslag, vil miste muligheten for alt framtidig opptak av karbon. For permanente arealbeslag forventes det at alt lagret karbon blir omdannet til klimagasser. For midlertidige arealbeslag vil dette variere med arealtypen For skog forutsettes utslipp fra biomassen, men om arealene får utvikle seg tilbake til opprinnelig tilstand vil det på sikt bidra til et opptak av karbon. Om en myr blir restaurert, eller om vannstanden i myren opprettholdes kan det føre til mindre utslipp, men det forutsettes at en betydelig del av karbonet går tapt. For dyrka jord og beite forutsettes det at det meste av arealet kan tilbakeføres, og at utslippet dermed blir mindre.

Tabell V2‑1: Forventede utslipp for permanente og midlertidige arealbeslag (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022)

Bindingsfaktorene er utledet ved å benytte faktor for opptak av biogent karbon i mineraljord til likevekt fra (Miljødirektoratet, 2023) og benytte metoden til (Hammervold, 2015) for binding av biogent karbon i biomassen som vokser på arealet per år. Detaljerte forutsetninger er angitt i Tabell V2-3.

Tabell V2‑2: Detaljerte forutsetninger for binding av biogent karbon i biomasse basert på (Hammervold, 2015)

Estimert bindingsfaktor for nyetablering av myr settes lik 0 for en 75 års periode. Dette følger av at det er risiko for at dette i et kortsiktig perspektiv (< 50 år) er et netto bidrag til global oppvarming som følge av balansen mellom fluksene for utslipp av metan og opptak av karbon (NIBIO (2016): Restaurering av myr - Potensialet for karbonlagring og reduksjon av klimagassutslipp).

Det er antatt at en busk i snitt lever i 15 år og fanger/lagrer karbon over 15 år.