Skip to main content

Breadcrumb

2.6.1 Omfang

Arealbeslag i veg og baneprosjekter varierer. Usikkerheten i arealbeslaget reduseres gjennom detaljplanarbeidet og fram mot reguleringsplan hvor det søkes om et gitt areal, permanent og midlertidig beslag.

Utslippene fra midlertidige arealbeslag vil avhenge av i hvilken grad man tilbakefører arealet etter bygging, hvor mye karbonlageret blir påvirket, og hvor lang tid det tar før arealet tilbakeføres. I beregningene skal det derfor differensieres på midlertidig og permanente arealbeslag, der man har sikker informasjon om dette, f.eks. gjennom en vedtatt reguleringsplan (eller når man beregner utslippsregnskap etter at bygging er ferdig). Det er derfor viktig å basere beregning av omfanget av arealinngrep på planlagt inngrep ut ifra et kartgrunnlag. Kartgrunnlaget AR5 benyttes der dette er dekkende, dersom det ikke finnes informasjon som er mer representativ. AR50 benyttes der AR5 ikke er dekkende (i hovedsak over tregrensen). Klimagassutslipp eller binding av karbon fra arealer innenfor prosjektets avgrensning hvor det ikke gjøres  arealbruksendring skal ikke regnes med. 

Avhengig av prosjektfase vil grunnlaget for å definere det fysiske omfanget av arealbeslaget og tilknyttet usikkerhet variere. Det defineres derfor ulike prinsipper for å definere omfanget av arealbeslaget for ulike prosjektfaser.

Et myrområde vil kunne påvirkes langt utover selve det direkte arealbeslaget, og føre til karbontap fra et større myrareal. Dersom et arealinngrep vil ha konsekvenser utenfor reguleringsgrensen skal klimagassutslippet som følge av dette beregnes med metoden definert i dette kapitlet og rapporteres i modul D.

Konseptvalgutredninger og kommunedelplaner

Ved beregning av klimagassutslippene i tidlig fase skal det ikke differensieres mellom permanente og midlertidige arealbeslag. Klimagassutslipp skal beregnes som om alt arealbeslag vil være permanent, pga. standardverdiene på arealbeslag allerede tar høyde for et visst midlertidig beslag (ref. metoden beskrevet av transportvirksomhetene og Miljødirektoratet). Omfanget av arealinngrep i tidlig fase skal kvantifiseres basert på verdier i Tabell 6:1. Digital trasélinje som representerer den/de aktuelle traséalternativene danner senterilinjen for trasébredden.

Tabell 6:1 Trasébredder som legges til grunn for estimering av omfang av arealbeslag i tidlig fase. (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022)

 

Også dersom det planlegges en utvidelse av eksisterende vei fra 2 til 4 felt, med gjenbruk av dagens vei, skal trasébredden være 80 meter. Tilsvarende dersom det planlegges en utvidelse av eksisterende bane fra enkeltspor til dobbeltspor, med gjenbruk av dagens spor, skal trasébredden være 60 meter. Dette fordi dagens vei og bane vil være «Samferdsel» i digitale kartlag med arealtyper, og derfor ikke gi utslipp i beregningene.

Reguleringsplaner

Beregning av arealbeslagets omfang i reguleringsplanfasen skal gjøres ved å benytte de eksakte arealer som er regulert. Det skal differensieres på permanente og midlertidige arealbeslag. Alt som er regulert til permanente deponier tilknyttet prosjektet eller vegformål skal regnes som permanente inngrep.

Større områder som arealer regulert til parkområder og liknende innenfor planens avgrensning kan holdes utenfor ved beregning av arealbeslagets omfang. Grøntareal som skiller en gang- og sykkelvei fra en hovedvei, og liknende arealbruk, skal inngå som permanente arealbeslag. Dersom det er risiko for drenering og forstyrrelse av tilsig i tilknytning til arealer definert som myr i AR5 og/eller AR50, og det ikke gjøres tiltak for å forhindre dette, skal dette medregnes i arealbeslagets omfang.

Alle arealer hvor det gjøres inngrep skal medregnes. Inngrep omfatter også grunnstabilisering, som regnes som et permanent arealbeslag. 

Areal regulert til næringsformål skal inngå i arealbeslaget dersom disse etableringene kommer som følge av samferdselstiltaket og reguleres i samme plan.

Byggeplan/Detaljprosjektering

Som for reguleringsplaner, men basert på permanente og midlertidige arealbeslag samt planlagt revegetering slik det planlegges ut ifra detaljprosjektering og gjennomføringsplan. Inngrep som grunnstabilisering skal regnes inn i permanent beslag. Midlertidig deponi og anleggsveier som etableres oppå eksisterende vegetasjonsdekke regnes som midlertidige inngrep. 

Anleggsperiode

Arealbeslag i endelig klimagassregnskap skal dokumenteres med følgende hvor relevant: 

  • ivaretagelse av definert grense for arealbeslag
  • tilbakeføring av midlertidige arealbeslag som midlertidig deponi og anleggsveier oppå eksisterende vegetasjonsdekke 
  • Revegeterte arealer
  • Omfang av grunnstabilisering

Faktisk arealinngrep i terreng skal måles opp imot relevant kartgrunnlag for å definere arealinngrep i de utvalgte arealtypene.

Book traversal links for 2.6.1 Omfang

  • 2.6 Arealbruksendringer
  • 2.6.2 Klimagassutslipp ved arealbeslag
  • Startsiden
  • Om veilederen
  • 1. Veilederens formål og innhold
  • 2. Beregningsmetodikk
    • 2.1 Miljøpåvirkningskategorier
    • 2.2 Systemgrenser
    • 2.3 Utslippsfaktorer
    • 2.4 Beregningsfaktorer
    • 2.5 Transport av materialer (A4) og masser (A5)
    • 2.6 Arealbruksendringer
      • 2.6.1 Omfang
      • 2.6.2 Klimagassutslipp ved arealbeslag
      • 2.6.3 Karbonbinding ved ny- eller reetablering av arealtyper
      • 2.6.4 Begrensning VegLCA
    • 2.7 Drift og vedlikehold av infrastruktur (B1-B6)
    • 2.8 Transport i drift B8
    • 2.9 Usikkerhet
    • 2.10 Sensitivitetsanalyse
  • 3. Vurdering av resultater og robusthet
  • 4. Bruk av resultater og vurdering av måloppnåelse
  • 5. LCA-beregninger som grunnlag for vurdering av potensial og konsekvenser
  • VEDLEGG 1: Arealbruksendring
  • Pdf versjon

Logon link

  • Tilgjengelighetserklæring
  • post@infraklima.no
  • Logg inn ( for administratorer )
Home