2.7.2 Håndtering av levetider og antall utskiftinger

Utbyggingsfasen (A1-A3, A4, A5)

Beregnet klimagassutslipp som oppstår fra og under utbyggingsfasen (A1-A3, A4 og A5) skal allokeres til år 0, og ikke fordeles på fremtidige driftsår. For klimaberegninger som grunnlag for beslutninger på strategisk nivå og for overordnede vurderinger av transportkonsept kan utslipp som tilleggsresultat fordeles pr år over levetiden til anlegget (se kapittel 3.2.5).

Drift og vedlikeholdsfasen – utskifting (B1-B5 + B6)

Antall utskiftinger av materialer og komponenter skal regnes slik at anlegget har 100% kvalitet på slutten av analyseperioden. Dette begrunnes med at levetid for prosjektet mest sannsynlig er lengre enn analyseperioden. I praksis betyr dette følgende:

Eksempel: utbytting av skinner for jernbane:

• Analyseperiode prosjekt: 50 år
• Levetid skinner: 30 år
• Mengde skinner i prosjektet ved utbygging: 1000 kg skinnestål.
• Antall utskiftinger regnes slik: 50/30: 1,67 utskiftinger. 
• Antall utskiftinger: 
  • A1-A3:                 1000 kg skinnestål                                              100% kvalitet år 0
  • B4 år 30:            1000 kg skinnestål                                              100% kvalitet år 30
  • B4 år 50^[1]:       0,67 * 1000 kg = 670 kg skinnestål               100% kvalitet år 50
• Materialmengder:
  • A1-A3:                 1000 kg skinnestål ved utbygging
  • B4 50 år:            1000 kg skinnestål * 1,67 ganger utskifting = 1 670 kg skinnestål.

Eventuell restlevetid (rest utslipp) for komponenter som har en teknisk levetid lengre enn analyseperioden og/eller levetid for anlegget inkluderes ikke i beregningene. Eksempel: i en klimaberegning for et prosjekt med en betongbru som har levetid på 100 år, skal det ikke inkluderes noe restlevetid (rest utslipp) i beregninger når analyseperioden er 50 år. Det gis ikke fratrekk i klimaberegningen for deler av infrastrukturen som har lengre levetid enn analyseperioden.

Denne veilederen avviker fra gjeldende PCR og anbefaler at det beregnes antall utskiftinger basert på desimaler som beskrevet i dette kapittelet.

Iht. PCR for vei og bane (2022) skal antall utskiftinger av komponenter beregnes med følgende formel: analyseperiode/teknisk levetid for komponent. Dette tallet skal iht. PCR (2022) rundes opp til nærmeste heltall. Hovedargumentet for dette er at analyseperioden er en teoretisk satt tid for et anlegg som realistisk har lengre levetid enn analyseperioden. Det kan derfor være veldig nyttig å kunne skalere beregnet utslipp fra drift og vedlikehold opp og ned ved å endre antall år, noe som kun er mulig når det regnes med utskiftinger basert på desimaler. Det vil dessuten kunne oppstå utfordringer i beregningene hvis en komponent for eksempel har levetid på 49 år: skal det da antas en komplett ny utskifting av komponenten i år 49? Videre vil en opprunding av antall utskiftinger til nærmeste heltall føre til at produkter med levetid mellom 25 år og 50 års behandles likt, og kan dermed gi insentiv til å velge produkter med kortere levetid. 

Estimert (beregnet) og faktisk vedlikehold

I klimaberegningene brukes en teoretisk tilnærming for utskiftinger og vedlikehold. Det er viktig å skille mellom estimert (beregnet) og faktisk behov for utskiftinger og vedlikehold. Med faktisk utskiftinger og vedlikehold menes utskiftinger og vedlikehold som utføres noe uavhengig av komponentens levetid. Hvis tre komponenter i en tunnel har levetid på 8,9 og 10 år, vil det i praksis kanskje utføres et stort vedlikeholdsarbeid i år 8, der alt byttes, for å unngå behov for å stenge tunnelen i år 8, 9 og 10. 

I klimaberegningene forenkles dette og estimert levetid for de enkelte komponenter danner grunnlag for beregnet vedlikehold uavhengig av praktisk gjennomføring av vedlikeholdet.

I praksis bør det tilstrebes at estimert levetid til enkeltkomponenter samkjøres med levetider på annet materiell. For eksempel kan det med tanke på klimagassutslipp være bedre å få flere komponenter i en tunnel med estimert levetid på 20 år – istedenfor å måtte utføre større utskiftninger etter 15, 20 og 25 år. 

Energibruk til drift av infrastrukturen (B6)

Det estimeres/beregnes et årlig forventet energiforbruk til drift av infrastrukturen (lys, ventilasjon, pumper) samt energiforbruk til aktiviteter som sliping av skinner, ballastrens, oppvarming, vask og vedlikehold samt sommer- og vinterdrift av infrastrukturen. 

Som en forenkling kan det antas samme energiforbruk hvert år fremover i hele analyseperioden, med mindre det er vurdert at enkelte driftsmetoder vil ha et betydelig endret energiforbruk senere i analyseperioden. For eksempel kan det vurderes at ventilasjonsbehov i tunnel er redusert i fremtiden ved økt elbilandel.