For å estimere klimagassbudsjettets «nøyaktighet» vil det være aktuelt å beregne budsjettets relative standardavvik. Dette tallet angis i prosent og representerer beregningens «usikkerhet».
For å oppnå nødvendig underlag for en slik beregning er det behov for en «usikkerhetsanalyse», gjerne gruppearbeid, der alle postene i prosjektet vurderes. Pr i dag foreligger ikke rasjonelle verktøy for en full usikkerhetsanalyse av klimagassbudsjetter, og det anses for omfattende å kjøre fulle analyser med vurdering av usikkerhet i alle poster (ref. Anslag).
Det vil i stedet være fornuftig å kjøre en forenklet usikkerhetsvurdering. En foreløpig tilnærming baseres på usikkerhetsdriverne omtalt i dette kapittelet.
Ved fremlegging av resultater fra et klimagassbudsjett, bør vurdering av usikkerhet inngå.
Beregningsprinsipp
Klimagassbudsjett bør følge en lignende tilnærming som kostnadsvurderinger, hvor veiledere fra finansdepartementet legger føringer for prinsipper og beregningsmetode.
For å finne forventet totalt klimagassutslipp, må det gjøres en vurdering av de endringer forskjellige usikkerheter kan påføre resultatene slik de framkommer fra VegLCA eller tilsvarende deterministiske beregninger.
Figuren under viser hvilke elementer som inngår i et klimagassbudsjett. Verdien «forventet klimagassutslipp» angir det forventede klimagassutslippet fra prosjektet når det er utbygd. Det er like stor sannsynlighet for at det endelige klimagassutslippet ender over som under dette nivået.
Resultatet fra et klimagassbudsjett skal angi verdien for forventet klimagassutslipp. Dette gjelder uavhengig av planfase. Det er også denne verdien som kan benyttes som baseline for sammenligning av klimagassutslipp mellom ulike planfaser.
Det kan for delanalyser, eller for alternativsvurderinger hvor konsepter skal måles mot hverandre, være tilstrekkelig å kun benytte resultatet fra grunnkalkylen, men det må i hvert tilfelle vurderes om det er grunnlag til å anta at endringer fra uspesifisert og usikkerhet er på samme nivå for alternativene som sammenlignes mot hverandre.
Grunnkalkyle
Grunnkalkylen er basert på de spesifiserte mengdene og aktivitetene, med tilhørende utslippsfaktorer, som ligger til grunn for klimagassbudsjettet. Grunnkalkylen skal inneholde alle relevante poster og aktiviteter som påvirker prosjektets klimagassutslipp, som vist på Figur 5.
Uspesifisert
Det vil aldri være mulig å definere og kalkulere alle detaljer i de ulike postene. Posten «uspesifisert» representerer utslipp som vi vet kommer, men som ikke kan spesifiseres på tidspunktet for gjennomføring av beregningene. Disse utslippene skal synliggjøres i klimagassbudsjettet. Uspesifisert skal angis som et prosentpåslag. Størrelsen på posten er avhengig av hvilket plannivå som ligger til grunn for beregningen. Følgende anbefalte verdier bør legges til grunn (angitt som lav/sannsynlig/høy):
Teksten og tabellen over er hentet fra Håndbok R764 Anslagmetoden. Det påpekes dog at prosentpåslagene bør vurderes ut fra beregningsgrunnlagets oppbygging og detaljering.
Forventet endring
Forventet endring er en post for den beregningsmessige konsekvensen av usikkerhetene i mengder, aktiviteter og indre og ytre påvirkninger på prosjektet.
I kostnadsberegninger vil som regel grunnlaget for forventet endring bestå av to hovedkomponenter:
- Pris- og mengdeusikkerhet i de enkelte kalkyleposter
- Usikkerhetsdrivere
Begge disse forhold vurderes ofte under gruppearbeid i usikkerhetsanalyser. For å forenkle prosessen noe når det gjelder klimagassberegninger anbefales å legge pris- (her utslippsdata) og mengdeusikkerhet som to usikkerhetsdrivere framfor å gå inn på spenn og usikkerhet i alle enkeltposter i beregningene.
Forventet endring kan både gi et positivt og et negativt bidrag til klimagassbudsjettet.
Forventet endring kan estimeres etter denne malen.
I kostnadssammenheng har man etter hvert begynt å nærme seg en samling generiske usikkerhetsfaktorer/-drivere. Det foreslås en tilsvarende tilnærming for klimagassberegninger der man velger ut et «standard» sett med drivere. Disse er beskrevet i avsnittene under. Om man benytter malen nevnt over vil man se at hver usikkerhetsfaktor vurderes som et prosentvis fradrag eller tillegg til det totale, eller et utvalgt utsnitt, av det beregnede klimagassresultatet (grunnkalkyle + uspesifisert).
Å anslå usikkerhetsspenn og effekter som angitt i malen og de etterfølgende beskrivelser kan være krevende. Det anbefales derfor at usikkerhetsvurderinger utføres som gruppearbeid (min 2 personer) da diskusjon i seg selv vil gi innsikt og kvalitetssikring av grunnkalkylen.
Ved verdisetting av ytterverdier benytter Anslagmetoden en statistisk filosofi (og underlagsmodell) basert på at i 1 av 10 tilfeller vil denne verdien/utfallet kunne opptre. Det anses foreløpig fornuftig å benytte samme antakelser i klimagassbudsjetter.
Spesielle hendelser (med svært liten sannsynlighet), eller fare for omgripende «konseptendringer» tas ikke inn i usikkerhetsberegningene. Det vil da være naturlig å kreve rett til ny beregning for slike «alternativer».
U1. Usikkerhet i mengdedata
Mengder kan være estimert (som i kostnadsestimat) og utledet (f.eks. liter diesel pr time aktivitet). Det kan også være mengder man er usikker på om skal inngå, eller hvor man ikke kjenner omfanget. I prinsippet bør alle relevante mengder inngå i beregningen, og med noe overestimering/ konservativ tilnærming der man ikke kjenner omfanget.
I tidlige planfaser kan det være stor usikkerhet knyttet til geologi og grunnforhold, og behovet for grunnstabilisering og sikringstiltak. Etter hvert som detaljnivået i prosjekteringen øker, og man får mer kunnskap om geologi og grunnforhold, vil denne usikkerheten reduseres.
Det er også usikkerhet knyttet til transport av materialer (A4), der både transportavstand og type kjøretøy er av stor betydning for beregningen. Det anbefales å minimum foretas en vurdering av transportavstander for de materialene det er stort omfang av i prosjektet. Hvis leverandør ikke er bestemt, bør det gjøres en konservativ antagelse basert på lokasjonen til aktuelle leverandører.
Det vil i alle planfaser være noe usikkerhet knyttet til mengdedataene, men usikkerheten er størst i tidlige planfaser.
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U1 kan være:
- Er det usikkerhet knyttet til mengdegrunnlaget for beregningen? Er mengder basert på erfaringstall, modeller eller en detaljert beskrivelse?
- Er det usikkerhet knyttet til beregningsfaktorer eller utledninger benyttet for å konvertere mengdegrunnlaget til en form som kan kombineres med utslippsfaktorer i verktøyet?
- Er det usikkerhet knyttet til endringer i geometri, tekniske løsninger, materialvalg ol. som vil påvirke mengdegrunnlaget for beregningen?
- Er det usikkerhet knyttet til grunnforholdene, og er behovet for geotekniske stabiliseringstiltak tilstrekkelig kartlagt?
- Hvor godt er fundamentering og kompleksitet i anleggsfase vurdert ved estimering av mengder?
- Er det usikkerhet knyttet til om elementer eller delstrekninger kan bli tatt ut eller lagt til i prosjektet (f.eks. et kryss eller en konstruksjon)?
- Er det usikkerhet knyttet til transportavstand og type transport for sentrale materialer?
- Er det usikkerhet knyttet til behov for midlertidige tiltak ifm. adkomst, rigg og gjennomføring av anlegget?
U2. Usikkerhet i utslippsdata
Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til materialers utslippsfaktor. Prosjektspesifikke forhold, antall år frem til forventet byggestart og prosjektets lokasjon kan innvirke mye på hvilke materialer som er egnet og tilgjengelige for prosjektet, og dermed forventede utslippsfaktorer for aktuelle materialer på byggetidspunktet.
I tidlige prosjektfaser vil det være naturlig å bruke bransjereferanseverdier i beregningene. Det bør da gjøres en vurdering av hvor representative verdiene er basert på forholdene nevnt over.
Ved vurdering av usikkerhet i utslippsdata, bør det gjøres en vurdering av utslippsfaktorene for de materialene som medfører de største utslippene i prosjektet.
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U2 kan være:
- Hvor mange år er det til forventet byggestart for prosjektet?
- Er det forventet at utslippsfaktorene for sentrale materialer vil endre seg før byggestart?
- Hvor ambisiøse er utslippsfaktorene som er benyttet?
- Hvordan har utviklingen i utslippsfaktorer vært de siste årene for de materialene det er mye av i prosjektet?
- Er det prosjektspesifikke forhold som tilsier at prosjektet har bedre/dårligere tilgang på klimavennlige materialer, sammenlignet med utslippsfaktorene som er brukt i beregningen?
- Hvilke klimaambisjoner har prosjektet?
U3. Usikkerhet i utbygging
I tidlige planfaser kan det være stor usikkerhet knyttet til omfang og kvalitet på masser, og begrenset kunnskap om forhold som påvirker massenes ombruksmulighet.
Transportavstand for masser, både innad i prosjektet og inn og ut av prosjektområdet under bygging, kan utgjøre en betydelig usikkerhet hvis omfanget av masseforflytning er stort og det ikke foreligger en fastsatt plan for massehåndtering. Transportavstand for masser skal som hovedregel alltid vurderes spesifikt.
Maskinparkens sammensetning vil påvirke utslippene fra utbygging. Dette er normalt ikke kjent i tidlige prosjektfaser, og må dermed regnes inn som en usikkerhet. Tilgang på maskiner kan også være et usikkerhetselement.
Usikkerhet fra transportarbeid er størst i tidlige prosjektfaser, og minker etter hvert som kunnskap om mengder og transportavstander øker.
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U3 kan være:
- Er det usikkerhet knyttet til krav om bruk av utslippsfrie anleggsmaskiner og kjøretøy?
- Er det usikkerhet knyttet til tilgjengelighet av ønskede anleggsmaskiner og kjøretøy i markedet?
- Er det usikkerhet knyttet til endrede myndighetskrav i perioden frem til byggestart?
- Er plan for massehåndtering gjennomarbeidet og sikker?
- Er det usikkerhet knyttet til om forurenset grunn, uønskede arter ol. kan medføre at flere masser må transporteres ut av anlegget?
U4. Usikkerhet i utslipp fra drift og vedlikehold
Usikkerhet i utslipp fra drift og vedlikehold har sammenheng med usikkerhet i levetider, fremskrevne utslippsfaktorer, materialbruk ved fremtidige utskiftinger ol.
Forventet levetid på enkeltkomponenter kan henge sammen med utførelse ved bygging, men påvirkes også av en rekke ytre forhold som kan være vanskelig å forutse. I vegprosjekter er ofte levetiden på asfalt sentral. Antall reasfalteringer i analyseperioden er av stor betydning for resultatet av en beregning, og her er det usikkerhet i faktisk levetid. Sentrale elementer i usikkerhetsvurderingen er prosjektets lokasjon/klimatiske forhold, forventet trafikkvekst, utførelse ved fremtidige reasfalteringer ol.
Hvilke utslippsfaktorer som benyttes for materialer og aktiviteter fremover i tid er også av stor betydning. Ny teknologi, nye materialer, endrete tekniske løsninger, nye krav ol. vil påvirke utslippsfaktorene. Ved vurdering av usikkerheten for dette, bør det gjøres en vurdering av hvilke materialer som dominerer i beregningen og sannsynligheten for at utslippsfaktorene som er benyttet er høye eller lave.
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U4 kan være:
- Er det usikkerhet knyttet til omfang av vinterdrift (brøyting og strøing), f.eks. som følge av lokasjon eller klimatiske forhold?
- Er det usikkerhet knyttet til levetiden for asfalt, bl.a. som følge av påkjenninger fra vær, klima og trafikk?
- Er det usikkerhet knyttet til forventet levetid for sentrale komponenter i beregningen?
- Er det usikkerhet knyttet til utslippsfaktorene i beregningen?
- Kan klimaendringer medføre økt aktivitet av drift og vedlikehold for prosjektet?
U5. Usikkerhet i energiforbruk i drift
Usikkerhet i utslipp fra energiforbruk i drift har sammenheng med usikkerhet i akkumulert energiforbruk, «valg av» elmiks og usikkerhet i utslippsfaktorer for benyttet elmiks. Ved vurdering av usikkerheten, fokuseres på usikkerheten i akkumulert energiforbruk.
Hva som bidrar til energibruk i drift i prosjektet er sentralt for vurdering av usikkerhet i akkumulert energiforbruk. For eksempel er fremtidig energibruk til oppvarming av sporveksler avhengig av utvikling i temperatur/antall frostdøgn på stedet, og behovet for ventilasjon i tunnel kan påvirkes av andel fossile og elektriske kjøretøy i fremtiden.
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U5 kan være:
- Hva er de største kildene til energiforbruk i drift for prosjektet?
- Er akkumulert energiforbruk utredet/beregnet, eller basert på gjennomsnittlige erfaringstall for aktivitetene?
- Er det forhold som påvirker usikkerheten i estimert energiforbruk, f.eks. prosjektets lokasjon eller klimatiske forhold?
- Er det usikkerhet knyttet til om fremtidig energiforbruk påvirkes av ny teknologi, klimaendringer eller andre forhold?
U6. Usikkerhet i utslipp fra arealbruksendring
Usikkerhet i utslipp fra arealbruksendring følger av usikkerhet i kvalitet på grunnlagsdata, usikkerhet i beslagets omfang og i hvilken grad ulike arealtyper blir berørt av prosjektet.
Arealbruksendringer beregnes basert på AR5-kart (ev. AR50-kart). Kvaliteten på kartgrunnlag er varierende, noe som gir usikkerhet i beregningen. Hvor godt kartgrunnlaget er kvalitetssikret og om eventuelle feil og mangler er korrigert, er relevant for vurdering av usikkerheten.
Innen hver arealtype kan det være store variasjoner i arealenes karbonlagerkapasitet, spesielt for skog- og myrområder. Utslippsfaktorene for arealbeslag av skog skiller f.eks. ikke mellom skog på organisk jord og mineraljord, og utslippsfaktor for myr er lik uavhengig torvtype. Vurdering av dominerende arealtyper og dets egenskaper i et prosjekt bør legges til grunn ved vurdering av usikkerheten fra arealbruksendring.
Ved inngrep i myr kan vannstanden i myra utenfor tiltaket bli påvirket, noe som kan medføre økt oksygentilgang og dermed nedbryting av torv. For vurdering av usikkerhet, bør man vurdere om det er sannsynlig at tiltaket medfører klimagassutslipp fra myrarealer utover det som allerede inngår i beregningen.
For vurdering av usikkerhet i beregnede utslipp fra arealbruksendring, kan det gjøres en vurdering av forekomsten av karbonholdige arealtyper i aktuell korridor, og distribusjonen av slike arealer innenfor korridoren. Usikkerheten i jordtype, myrdybder ol. er tiltak som er vesentlige i vurderingen av usikkerhet.
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U6 kan være:
- Er kartgrunnlaget vurdert og eventuelle feil og mangler korrigert?
- Er berørte arealtyper godt kartlagt, og er det usikkerhet knyttet til om arealene har høyere eller lavere utslipp enn det som er brukt i beregningen?
- Er det usikkerhet knyttet til omfanget av prosjektets permanente og midlertidige arealbeslag?
- Kan myr bli indirekte påvirket som følge av endret vannstand/drenering, selv om den ikke berøres direkte (og ikke inngår i arealberegningen)?
- Er lagdybder godt definert/kartlagt, eller ligger det usikkerheter i dette?
U7. Usikkerhet i prosjektets avgrensning og rammebetingelser
Etter hvert som et prosjekt utvikles kan omfanget og rammebetingelser bli endret, og dette kan påvirke prosjektets avgrensning for hva som inngår i klimagassbudsjettet. Denne usikkerheten er størst i tidlige planfaser hvor løsninger og arealer blir grovt vurdert basert på senterlinje, bufferbredde og mer. Usikkerhet i løsninger og planavgrensning avtar etter hvert som prosjektet modnes, og er lav etter vedtatt reguleringsplan.
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U7 kan være:
- Er det usikkerhet knyttet til prosjektets løsninger som påvirker avgrensninger, forutsetninger eller omfang?
- Er det usikkerhet knyttet til prosjektets forutsetninger (fartsgrense, vegklasse, antall og form på kryss ol.)?
- Er det usikkerhet i prosjektets rammebetingelser (politiske beslutninger, nye retningslinjer, regelverk ol.)?
U8. Usikkerhet i endret utslipp fra trafikk i drift
Usikkerhet i endret utslipp fra trafikk følger av usikkerhet i fremskrevne trafikktall, trendbaner for sammensetning av trafikkparken og teknologisk utvikling av kjøretøyteknologi.
Fremskrevne trafikktall kan være sensitive for ytre påvirkning som følge av politiske beslutninger, nye utbyggingsprosjekter, samfunnstrender ol. Hvor sannsynlig det er at trafikkmengden øker eller minker, avhenger blant annet av tilgangen på alternative transportløsninger og traseer, og vil variere med type prosjekt og lokasjon.
Trendbaner for sammensetning av bilparken og utvikling av ny kjøretøyteknologi kan påvirke utslipp fra trafikk, men det foreligger sjelden grunnlag til å vurdere om det er sannsynlig at dette gir økte eller reduserte utslipp fra trafikk i drift.
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U8 kan være:
- Er det usikkerhet knytte til om trafikkmengden vil øke eller minke (utover det som er budsjettert) som følge av ytre forhold?
U9. Usikkerhet i egenprodusert energi
Usikkerhet i utslipp fra egenprodusert energi følger av usikkerhet i estimert.
Det vil normalt være noe usikkerhet knyttet til energiproduksjon, men usikkerheten reduseres gjennom gode analyser og beregninger. I enkelte tilfeller kan det være risiko for at energiproduksjonen minker eller øke som følge av f.eks. nærliggende utbyggingsprosjekter.
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U9 kan være:
- Er det usikkerhet knyttett til om estimert energiproduksjon øker eller minker som følge av endrete forutsetninger, f.eks. som konsekvens av nærliggende utbygging?
U10. Usikkerhet i nydyrking av arealer
Nydyrking av arealer vil bidra til opptak av klimagasser i biomasse, og blir en negativ verdi i klimagassbudsjettet. Elementer som kan påvirke fremtidig opptak er planting av trær og busker, innblanding av biokull i jord, etablering av grønne arealer osv)
Sentrale spørsmål ved vurdering av forventet tillegg fra U10 kan være:
- Er det usikkerhet knyttet til estimert størrelse for nyetablering av grønne arealer?
- Er det usikkerhet knyttet til innhold og omfang av jord og biomasse i nytt grønt areal?
- Er det usikkerhet knyttet til eksterne faktorer (annen fremtidig utbygging) som kan påvirke planlagt etablert nytt grønt areal?