AR5 | AR5 er et nasjonalt kartdatasett som er heldekkende under tregrensen, og som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. En fordel med AR5 er at kartlaget gir en inndeling i arealklasser som er relevante for samferdselssektoren, og at det dekker hele landet under tregrensen. En ulempe ved AR5 er først og fremst at dekningen er begrenset over tregrensen, og at informasjon om ulike akvatiske og marine miljøer i liten grad er inkludert. (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022). |
AR50 | Kartlaget AR50 administreres også av NIBIO, og angir som AR5 forskjellige arealklasser på nasjonalt nivå. AR50 er basert på en generalisering av AR5 under tregrensen, og tolkning av satellittbilder over tregrensen. AR50 har som styrke at det er dekkende på nasjonalt nivå både over og under tregrensen. Den største svakheten er at informasjonen i kartlaget er av en mer overordnet detaljeringsgrad enn eksempelvis AR5. Informasjon om ulike akvatiske og marine miljøer er heller ikke i AR50 inkludert i nevneverdig grad. Det er verdt å merke seg at NIBIO ikke anbefaler bruk av AR50 i geometriske analyser der AR5 er dekkende. (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022). |
BREEAM Infrastructure | En sertifiseringsordning for arbeid med bærekraft i anleggsprosjekter. |
KVU | Konseptvalgutredning: En tidlig planleggingsfase for infrastrukturprosjekter. |
LCA | Life Cycle Assessment: Livssyklusanalyse av et produkt/prosess el.l. sitt fotavtrykk. |
LCA-teori | LCA (Life Cycle Assessment), eller livsløpsvurdering, er en systematisk kartlegging og vurdering av miljø- og ressurspåvirkninger gjennom hele livsløpet til et produkt eller et produktsystem. Denne veilederen begrenser seg til påvirkning av klima, og til infrastruktur. En LCA vurderer alle faser fra råvareutvinning, produksjon, transport, bruksfase til avhending eller gjenbruk. Det vil si at også alle materialer og energikilder som brukes til produksjon, transport, drift og vedlikehold tas med i vurderingen. På denne måten kan LCA bidra til å unngå at klimagassutslipp neglisjeres og at løsninger suboptimaliseres som følge av dette. Metoden er internasjonalt standardisert i ISO 14040/14044. Med utgangspunkt i denne generelle standarden er det utarbeidet standarder for infrastruktur på flere systemnivåer (bl.a. EN 15643-5 og EN15804). Teorien bak LCA for infrastruktur er beskrevet mer utfyllende i bl.a. ‘Veileder for utarbeidelse av Miljøbudsjett for jernbaneinfrastruktur’ (Jernbaneverket, 2012) og i ‘Guide for LCA of Road and Rail Infrastructure’ (NordFoU, 2020, Life-Cycle Assessment Guide (nordfou.org)). |
Analyseperiode | Definert analyseperiode for å inkludere klimagassutslipp fra utskifting og vedlikehold (B1-B5), energibruk i drift (B6) og eventuell transport på infrastruktur (B8) over en gitt fremtid. Analyseperioden for infrastruktur settes som standard til 50 år. |
Levetid for anlegget | Fastsatt levetid for infrastrukturen hvor tekniske og funksjonelle krav er oppfylt (forutsatt normalt vedlikehold) før infrastrukturen avvikles. Levetid for infrastruktur fastsettes/defineres av byggherren eller av myndigheter. Med levetid menes den samlede tiden et transportanlegg benyttes til det formål det er bygget for. Levetiden for ulike transportanlegg varierer, og det kan være forskjeller i levetider mellom veg og jernbane, og mellom ulike veiprosjekter og baneprosjekter. EKSEMPEL: De fleste jernbanestrekninger i Norge er bygget for +/-100 år siden, se tabell V1-1 i Vedlegg 1 for eksempel. Det er gjennomført endringer på linjeføringen enkelte steder, men banestrekningene har en levetid som langt overstiger analyseperioden som benyttes ved dagens beregninger. Det samme gjelder mange veiprosjekter. |
Levetid for komponenter | Definert/estimert levetid for det enkelte komponent er definert som tiden et komponent/element er fullt funksjonsdyktig og uten fare for skader, før det må byttes ut. Det skal i størst mulig grad benyttes realistiske og tilpassede levetider for utskifting av komponenter. |
Klimapåvirkning | Med klimapåvirkning menes utslipp til luft som bidrar til drivhuseffekten ved økt infrarød stråling i atmosfæren. Utslipp av ulike gasser som karbondioksid (CO2), metan (CH4), lystgass (N2O) og fluorgasser (HFK, PFK og SF6) bidrar til klimaendringer, men har svært forskjellig oppvarmingseffekt og levetid i atmosfæren. Gassenes bidrag til klimaendringer konverteres til CO2 ekvivalenter. Beregnet klimapåvirkning samlet for alle utslipp måles i CO2-ekvivalenter (CO2-ekv) målt over 100 år. Klimapåvirkning fordeles inn i fossilt utslipp (GWPfossil), biogent utslipp/opptak (GWPbiogenic) og endret karbonlager ved arealbruk og arealbruksendring (GWPLULUC). |
GWPtotal | Total klimapåvirkning, dvs. summen av de øvrige klimapåvirkningene . |
GWPfossil | Klimapåvirkning fra fossilt brensel, torv, kalsinering i sementproduksjon og karbonatisering. |
GWPbiogenic | Klimapåvirkning fra biogent karbon. Negativt tall (eks: -1 kg CO2ekv) = opptak/lagring av biogent karbon i produkt/system. Positivt tall (eks: 1 kg CO2ekv) = utslipp av biogent karbon som følge av nedbryting/forbrenning. |
GWPLULUC | Klimapåvirkning fra bruk og endring av mark/land ved arealbruk/arealbruksendring. Negativt tall (eks: -1 kg CO2ekv) = opptak/lagring i karbonlager som følge av blant annet nyetablering av jord og biomasse. Positivt tall (eks: 1 kg CO2ekv) = utslipp fra karbonlager som følge av nedbygging av myr, jord og biomasse. |
Direkte utslipp | Utslipp som skjer fra kjøretøyene på veien, eller fra maskiner og kjøretøyene som arbeider på anlegget inkludert massetransport til og fra anleggsplassen, og utslipp fra detonering av sprengstoff. Utslipp fra arealbruksendring regnes som direkte utslipp, men rapporteres separat (kilde: Menon). |
Indirekte utslipp | Utslipp forårsaket av aktiviteter i et avgrenset område (f.eks. en anleggsplass), som oppstår et annet sted eller til en annen tid enn fra aktiviteten i det avgrensede området (IPCC, 2013). Et relevant eksempel er utslipp fra produksjon og transport av materialer. |
EPD | En Environmental Product Declaration gir en kortfattet beskrivelse av miljøpåvirkningen av et produkt eller en tjeneste. |
Massetransport | I massetransport skal all transport av følgende inkluderes: All transport av masser som faktureres prosjektet, herunder transport av alle rene og forurensede jord- og steinmasser samt rivemasser som enten 1) skal gjenbrukes internt eller eksternt eller 2) skal leveres internt eller eksternt deponi, fyllplass eller ombruksfasilitet - - Dersom transport av en av overnevnte massetyper ikke dekkes av A4/EPD skal transporten inkluderes i A5. |