Detaljeringsgraden og kunnskapen til et prosjekt vil øke jo lengre ut i prosjektfasene en kommer, og dette medfører at usikkerheten i estimatet går ned. Det stilles derfor ulik forventning til nøyaktighet på et klimagassbudsjett avhengig av hvilken fase prosjektet er i.
Usikkerheten er normalt høy i tidlige prosjektfaser. Dette hindrer ikke at alternative traseer og løsninger kan sammenlignes mot hverandre, selv om differansen i beregnede utslipp ligger innenfor forventet usikkerhetsspenn for aktuell prosjektfase. Den relative usikkerheten mellom alternativer som sammenlignes vil normalt være mindre enn hvert alternativs totale usikkerhet.
Utredning/Konseptvalgutredning (KVU)
I utredningsfasen er få detaljer på plass, og klimagassbudsjettet utarbeides i stor grad basert på antatte mengder, beregningsfaktorer og bransjereferanseverdier for utslippsfaktorer. Det er ofte begrenset informasjon om grunnforhold, geologi og berørte arealer, og det er normalt ikke tatt stilling til anleggsgjennomføring, transportavstander eller krav til anleggsmaskiner. Det er i hovedsak bransjereferanseverdier som benyttes i klimagassestimatet.
Nivået på usikkerheten (standardavviket) i avslutningen av denne fasen forventes å ligge mellom 30 – 50 %.
Hovedplan / Kommune(del)plan
For prosjekter som er i kommunedelplanfase er langt flere detaljer avklart, men klimagassbudsjettet utarbeides fortsatt på et grovt nivå.
Nivået på usikkerheten (standardavviket) i avslutningen av denne fasen forventes å ligge mellom 20 – 30 %.
Detaljplan / Reguleringsplan
I reguleringsplanfasen skal plangrunnlaget være bearbeidet til et nivå som gir gode mengdeoverslag og en grundig beskrivelse av prosjektet. Det innhentes normalt en oversikt over grunnforhold, bergkvalitet, og en vurdering av berørte arealtyper inklusive arealer for lokal massehåndtering og deponi. Det er naturlig å vurdere transportavstander mer spesifikt, og også utslippsverdier for sentrale materialer. Samtidig er detaljprosjekteringen normalt ikke gjennomført, og detaljnivået fortsatt noe grovt.
Nivået på usikkerheten (standardavviket) i avslutningen av denne fasen forventes å ligge mellom 10 – 20 %.
Byggeplan (detaljprosjektering)
I en byggeplan detaljprosjekteres prosjektet slik at detaljnivået i mengder er høyt. Det er normalt god kunnskap om grunnforhold og bergkvalitet, og berørte arealer vurderes mer i detalj. Det utarbeides detaljerte planer for massehåndtering og anleggsgjennomføring, og det er mulig å utarbeide relativt treffsikre klimagassbudsjett.
Nivået på usikkerheten (standardavviket) i avslutningen av denne fasen forventes å ligge mellom 5 – 10 %.