Hopp til hovedinnhold

Navigasjonssti

2.6 Arealbruksendringer

Klimagassutslipp fra arealbruksendring kan være betydelige. Overordnet beskrivelse av metode for beregning av klimaeffekt ved frigjøring og binding av karbon som følge av arealbruksendring i denne veiledningen er følgende: 

  • Klimagassutslipp ved arealinngrep baserer seg på «Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag» (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022) med noen presiseringer knyttet til rapportering i Modul D og effekt av avbøtende tiltak.
  • Opptak av karbon i jordsmonn og biomasse ved ny- eller reetablering av arealer er utledet ved en kombinasjon av (Miljødirektoratet, 2023), (Hammervold, 2015) og (Futurebuilt, 2022).
  • Permanente inngrep: det regnes klimagassutslipp fra tapt karbon i biomasse og jordsmonn samt tapt fremtidig binding over en periode på 75 år. I tråd med systemgrensene definert i kapittel 3.2, gis det ikke fratrekk for binding av karbon som følge av biomasse som går til tømmer ettersom dette er en effekt utenfor systemgrensene. 
  • Midlertidige inngrep: det regnes et redusert klimagassutslipp ved midlertidige inngrep. Reduksjonen sammenlignet med permanente inngrep varierer med arealtype. 
  • Fremtidig binding av karbon: Det regnes binding av karbon som følge av reetablering av arealer med jord og biomasse (blant annet trær). Det regnes ikke binding for myr eller andre arealer som ikke berøres.
  • Kartgrunnlaget AR5 benyttes der dette er dekkende, dersom det ikke finnes informasjon som er mer representativ. AR50 benyttes der AR5 ikke er dekkende (i hovedsak over tregrensen).
  • Det skilles på fremtidig binding for arealtyper slik de er definert i AR5 og karbonbinding for areal som beplantes.
  • Supplerende målinger av faktiske myrdybder skal vurderes gjennomført som grunnlag for beregning av klimagassutslipp.
  • Eventuell påvirkning utenfor regulert areal rapporteres i modul D

Klimaberegning fra arealbruksendringer rapporteres deles inn i følgende elementer:

Arealbruksendring innenfor regulert areal

  • Klimagassutslipp ved arealbeslag (fra grønt areal til utbygd areal) (kap - 2.6.2) 
    • Midlertidig arealbeslag (modul A5)
    • Permanent arealbeslag (modul A5)
  • Karbonbinding ved ny- eller reetablering arealtyper (grønt areal) (kap 2.6.3) (modul B1)

Arealbruksendring utenfor regulert areal (modul D)

  • Klimagassutslipp ved arealbeslag eller indirekte påvirkning på areal (fra grønt areal til utbygd areal) (kap - 2.6.2) 
    • Midlertidig arealbeslag 
    • Permanent arealbeslag
  • Karbonbinding ved ny- eller reetablering arealtyper (grønt areal) (kap 2.6.3)

Se VEDLEGG 1 – Arealbruksendring for utfyllende bakgrunn og begrunnelser for metodevalg. 

  • Startsiden
  • 2.6.1 Omfang
  • 2.6.2 Klimagassutslipp ved arealbeslag
  • 2.6.3 Karbonbinding ved ny- eller reetablering av arealtyper
  • 2.6.4 Begrensning VegLCA

Boktraverseringslenker for 2.6 Arealbruksendringer

  • 2.5.3 Beregne utslipp for en vei og tur retur
  • 2.6.1 Omfang
  • Startsiden
  • Om veilederen
  • 1. Veilederens formål og innhold
  • 2. Beregningsmetodikk
    • 2.1 Miljøpåvirkningskategorier
    • 2.2 Systemgrenser
    • 2.3 Utslippsfaktorer
    • 2.4 Beregningsfaktorer
    • 2.5 Transport av materialer (A4) og masser (A5)
    • 2.6 Arealbruksendringer
      • 2.6.1 Omfang
      • 2.6.2 Klimagassutslipp ved arealbeslag
      • 2.6.3 Karbonbinding ved ny- eller reetablering av arealtyper
      • 2.6.4 Begrensning VegLCA
    • 2.7 Drift og vedlikehold av infrastruktur (B1-B6)
    • 2.8 Transport i drift B8
    • 2.9 Usikkerhet
    • 2.10 Sensitivitetsanalyse
  • 3. Vurdering av resultater og robusthet
  • 4. Bruk av resultater og vurdering av måloppnåelse
  • 5. LCA-beregninger som grunnlag for vurdering av potensial og konsekvenser
  • VEDLEGG 1: Arealbruksendring
  • Pdf versjon

Logon link

  • Tilgjengelighetserklæring
  • post@infraklima.no
  • Logg inn ( for administratorer )
Hjem