Fremtidig binding av karbon ved nyetablering av arealtyper er beheftet med usikkerhet. Samtidig gir det et ikke ubetydelig potensial for å begrense konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren.
- Det skilles på fremtidig binding for arealtyper slik de er definert i AR5 og karbonbinding for areal som beplantes. Karbonbinding skal rapporteres slik: Innenfor regulert areal (modul B1)
- Utenfor regulert areal (modul D). Forutsetning er at tiltak har en konkret binding med det aktuelle prosjektet, eks. massedeponi utenfor regulert areal.
Ved CO2-opptak og karbonbinding, vil CO2-verdien være negativ. Redusert klimagassutslipp som følge av karbonbinding ved nyetablering for ulike arealtyper kan uttrykkes slik:
Redusert klimagassutslipp som følge av karbonbinding ved nyetablering = A + B*t, hvor:
- A = Opptak av karbon i ny mineraljord til likevekt i år 20
- B = Binding av karbon i biomassen som vokser på arealet per år
- t = analyseperioden
I Tabell 9 er det angitt bindingsfaktorer som skal benyttes for å beregne redusert klimagassutslipp som følge av nyetablering av ulike arealtyper med potensial for binding av karbon i jordsmonn og biomasse.
Arealkategoriene harmonerer med arealkategoriene for klimagassutslipp definert i «Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag» (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022).