Hopp til hovedinnhold

Navigasjonssti

2.6.2 Klimagassutslipp ved arealbeslag

I utgangspunktet henviser denne veilederen til andre kilder der det er mulig, uten å gjengi tekst og tall fra slike kilder. I dette avsnittet om ‘klimagassutslipp fra arealbeslag’ er det derimot valgt å ta inn utslippsfaktorer fra andre kilder med begrunnelse i lesbarhet. 

Tabell 7: presenterer et sett med utslippsfaktorer for arealbeslag basert på «Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag» (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022). Disse utslippsfaktorene skal legges til grunn ved beregning av klimagassutslipp fra arealbruksendring. Areal som er under et permanent arealbeslag, vil miste muligheten for alt framtidig opptak av karbon. For permanente arealbeslag forventes det at alt lagret karbon blir omdannet til klimagasser. For midlertidige arealbeslag vil dette variere med arealtypen. Tabell 7 angir også forventede utslipp for permanente og midlertidige arealbeslag.

Tabell 7: Faktorer for totalt klimagassutslipp ved arealbeslag over 75 år, inkludert tapt mulighet for opptak i levende biomasse. * Utslippsfaktor for myr forutsetter en myrdybde på 2m. 100 % betyr at alt bundet karbon blir omdannet til klimagasser (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022). 

Arealtype 

Utslippsfaktorer

[kg CO2e/m2]

Permanente arealbeslag 

Midlertidige arealbeslag 

Skog - Lav bonitet 

60,0

100%

50%

Skog - Middels bonitet 

71,0

Skog – Høy bonitet 

84,0

Myr*

337,0

100%

100%

Jordbruksareal (inkl. innmarksbeite) 

43,0

100%

20%

Tabell 8 angir kobling mellom utslippsfaktorene definert i Tabell 7:  og hovedarealtypene i AR5 og AR50. I GIS-analyser må de standardiserte koblingene i Vedlegg 2 i «Metoder for å beregne klimagassutslipp fra arealbeslag» (Statens vegvesen; Nye Veier AS; Bane NOR SF; Jernbanedirektoratet; Kystverket; Avinor AS; Miljødirektoratet, 2022) brukes.

Det anbefales å definere prosjektspesifikke utslippsfaktorer for myr ved å gjennomføre supplerende målinger av faktiske myrdybder, tetthet og TOC-prøvetakning. Dette bør gjennomføres senest i reguleringsplanfase. Måling av myrdybde bør utføres basert på en vurdering av hvor sannsynlig det er at myrdybdene avviker fra forutsetning om 2 m dybde lagt til grunn for utslippsfaktorene i Tabell 7: . Det anbefales å prioritere målinger til arealer hvor inngrepet samt avvik i forutsatt dybde, forventes å være betydelig.

Tabell 8: Beskrivelse av hovedarealtypene i AR5 og AR50 og kobling mot utslippsfaktorer.
Beskrivelse Utslippsfaktorer 
Bebygd: Boligfelt, tettsted, by, samferdsel, industri-område o.l. Ikke utslipp 
Jordbruk: Fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite Jordbruksareal (inkl. innmarksbeite) 
Skog: Skogdekt areal Skog (differensiert på bonitet) 
Snaumark: Fastmark med naturlig vegetasjons-dekke som ikke er skog Ikke utslipp 
Myr: Areal som på overflata har preg av myr Myr 
Bre: Is og snø som ikke smelter i løpet av sommeren Ikke utslipp 
Ferskvann: Elv og innsjø Ikke utslipp 
Hav Ikke utslipp 
Ikke kartlagt I utgangspunktet ikke utslipp, men arealtypen må vurderes  

Det anerkjennes at det kan implementeres tiltak for å minimere klimagassutslipp fra arealinngrep, selv om det nå foreligger begrenset representativt grunnlag for å kunne dokumentere effekt av slike tiltak. Effekt av slike tiltak kan inkluderes i beregningene dersom det er basert på fagfellevurdert forskning. I så fall skal usikkerhet i tiltakets effekt på netto klimagassutslipp deklareres og diskuteres i relasjon med det totale beregnede klimagassutslippet for prosjektet. 

Boktraverseringslenker for 2.6.2 Klimagassutslipp ved arealbeslag

  • 2.6.1 Omfang
  • 2.6.3 Karbonbinding ved ny- eller reetablering av arealtyper
  • Startsiden
  • Om veilederen
  • 1. Veilederens formål og innhold
  • 2. Beregningsmetodikk
    • 2.1 Miljøpåvirkningskategorier
    • 2.2 Systemgrenser
    • 2.3 Utslippsfaktorer
    • 2.4 Beregningsfaktorer
    • 2.5 Transport av materialer (A4) og masser (A5)
    • 2.6 Arealbruksendringer
      • 2.6.1 Omfang
      • 2.6.2 Klimagassutslipp ved arealbeslag
      • 2.6.3 Karbonbinding ved ny- eller reetablering av arealtyper
      • 2.6.4 Begrensning VegLCA
    • 2.7 Drift og vedlikehold av infrastruktur (B1-B6)
    • 2.8 Transport i drift B8
    • 2.9 Usikkerhet
    • 2.10 Sensitivitetsanalyse
  • 3. Vurdering av resultater og robusthet
  • 4. Bruk av resultater og vurdering av måloppnåelse
  • 5. LCA-beregninger som grunnlag for vurdering av potensial og konsekvenser
  • VEDLEGG 1: Arealbruksendring
  • Pdf versjon

Logon link

  • Tilgjengelighetserklæring
  • post@infraklima.no
  • Logg inn ( for administratorer )
Hjem