Å vurdere konsekvenser og potensial av ulike løsningsalternativer og enkelttiltak gir god informasjon om klimapåvirkningen. Samtidig utløses den fulle kraften i LCA-beregninger først når klimainformasjonen kobles til andre datakilder.
Alle prosjekter og planer må forholde seg til økonomi, og det er fremdeles slik at friske midler til nye klimatiltak er mangelvare i de fleste prosjekter i dag.
LCA-beregninger er derfor også viktige for å si noe om kostnadseffektiviteten av ulike klimatiltak. En mulighet kan være å gjøre et regnestykke av typen «kr økt kostnad / tonn CO2 spart»". Dette tallet kan benyttes til å prioritere og synliggjøre hvordan prosjektet kan få mest kutt pr kr investert. Et klimatiltak kan fremstå som attraktivt hvis det reduserer mange tonn CO2, men om tiltaket er veldig kostnadskrevende, kan det være mer effektivt å gjennomføre flere mindre klimatiltak. Her er det viktig å understreke at kostnader og CO2 ikke er de eneste relevante variablene når man jobber med klimatiltak. Det er også viktig å vurdere om et klimatiltak kan ha andre effekter, f.eks. på sikkerhet, naturmangfold, lokal luftforurensning osv. Se også kapittel 5.2. angående målkonflikter.
Men, noe av det viktigste en LCA-beregning kan brukes til, er altså å vurdere klimagassinformasjon og kostnader i sammenheng.
Dette kan gjøres på flere måter, men de fleste tilfeller vil være en variant av disse to:
- Prosjektet har mål eller forpliktelser om utslippsreduksjon. LCA-beregninger er viktig for å vurdere hvordan man kommer «mest kostnadseffektivt til mål».
- Prosjektet har et gitt budsjett til klimatiltak. LCA-beregninger er viktig for å vurdere hvordan man får «mest klima for pengene».
Felles for disse tilnærmingene, er at de krever samhandling på tvers av fagfelt for å finne de totalt sett beste løsningene. Også når man ser på kostnadseffektivitet er tidsperspektivet sentralt. Dersom en løsning fremstår billig og med lave utslipp i byggefasen, kan bildet se annerledes ut dersom løsningen krever tungt vedlikehold eller har en kort levetid. Dette illustrerer også et annet poeng tidligere i veilederen – usikkerhet over tid. F.eks. et nytt material kan være tilsynelatende billig og klimaeffektiv i byggefasen, men hvis bruken av dette materialet reduserer levetiden med 50 % sammenlignet med tradisjonelle løsninger, kan det være man over tid kommer dårligere ut også klimamessig med den nye løsningen enn man ville gjort med tidligere løsning.
Når man vurdere klimatiltak i forbindelse med prosjekter og planarbeid er det derfor viktig å alltid se på utslippskonsekvenser og økonomi i sammenheng. Valg som tilsynelatende er fornuftige fra et klimaperspektiv kan vise seg å i realiteten være ekstremt dyre. I andre tilfeller kan løsninger som fremstår dyre i byggefase vise seg å være veldig kostnadseffektive klimatiltak i det lange løp.
Det er i alle tilfeller viktig at klimakompetanse og økonomikompetanse samarbeider i planarbeid og prosjektutvikling, slik at de totalt sett mest kostnadseffektive løsningene identifiseres i det enkelte tilfelle. Tilbydere som blir gode på denne øvelsen vil også kunne ha en fordel i anbud hvor klimaprestasjon er en del av konkurransen, da det vil være attraktivt å tilby mest mulig klimagassmåloppnåelse for en lavest mulig pris. Så er det viktig å understreke at det kan være mange grunner til at man ønsker å investere ekstra i enkelte typer klimatiltak. Staten, den enkelte byggherre eller den enkelte tilbyder kan f.eks. ha vedtatt ambisjoner på visse typer klimatiltak. Dette kan føre til at man velger å prioritere enkelte klimatiltak foran andre, til tross for at det koster noe mer. Samtidig vil det alltid være nyttig å vurdere økonomiske konsekvenser av klimatiltak, enten man ser på alle teoretisk mulige klimatiltak, eller om man ser på en underkategori av utslippene.