2.2.3 Omfang

Klimagassberegningene skal ta utgangspunkt i det fysiske anlegget (produktsystemet) med alt av forbruk av materialer som er definert i kostnadsestimatene for prosjektet.

I prinsippet skal det benyttes samme omfang i alle prosjektfaser (utredning/KVU til anleggsperiode). I tidlige prosjektfaser der omfang er usikkert skal det som utgangspunkt gjøres antakelser og vurderinger for å estimere omfang (materialmengder), istedenfor å utelate deler (materialmengder).

Som utgangspunkt for omfang og definisjon av ressurser skal prosesskoder fra SVV og Bane Nor benyttes:

• Håndbok R761 Prosesskode 1
• Håndbok R762 Prosesskode 2
• Prosesskode Bane NOR

Grunnlaget for mengdeberegninger kan være fra kostnadsestimater/kalkyle, uttak av mengder fra modell (BIM), erfaringstall fra tilsvarende prosjekt (forbruk av materialer pr meter vei av en gitt type) og/eller en kombinasjon av dette. Dersom det utføres en klimagassberegning for oppfølgning av et kontraktsforpliktet klimagassbudsjett i en totalentreprise er det mulig at slike mengder ikke er robust og transparent nok (se 1.1.1 Klimagassbudsjett og -regnskap som grunnlag for oppfølging av klima i kontrakter).

A1-A3: Produksjon av materialer

Omfanget og detaljnivået av ressurser (materialer, energi og avfall) som skal inkluderes i beregningen er definert av cut-off kriterier, se kapittel 2.2.4 for detaljer om ressurser som kan utelates. Det som eventuelt utelates må beskrives i klimagassrapporten. 

XX9-prosesser skal alltid akkumuleres på relevant prosess på høyere nivå, eller på en helt annen prosess. Det må sjekkes om andre prosesskoder enn overprosessen passer til en 9-er prosess. Relevante prosesskoder som er relatert til hverandre må være inkludert slik at miljøbelastning ikke kan defineres å være utenfor systemgrensene ved inkludering i en annen prosesskode. Dette gjelder for eksempel fylling i hovedprosess 2 og fylling i hovedprosess 8.

For materialmengder der prosesser og mengder er basert på rundsum (RS) kan verdien av RS prosessen brukes til å vurdere hvor relevant/stort bidrag prosessen har sammenliknet med prosjektets totale kostnader, samt å konvertere kostnad til mengder. Hvis for eksempel en prosess «betongstøp» er gitt med RS, og det i samme kalkyle kan finnes kostnad for betong pr m³ kan RS prosess konverteres til m³ betong basert på pris. For å spesifisere i hvilken størrelsesorden en rundsum bør anses som relevant er dette avhengig av type prosjekt og rundsum-prosess. Ved å følge cut-off kriterier bør det gjøres en vurdering av RS prosesser som bidrar over 1% av prosjektets totale kostnader.

Ved bruk av RS prosesser fra kostnadsbeskrivelse skal kun kostnader som er relatert til arbeidsaktivitet som medfører klimagassutslipp legges inn i klimagassbudsjettet. Øvrige kostnader (f.eks. oppkjøp/erverv, avfallsgebyrer ol.) skal ikke inngå.

Det vil ofte være nødvendig å benytte ulike antakelser, konverteringsfaktorer og andre vurderinger for å konvertere oppgitt eller estimert mengde til nødvendig mengde og enhet som kan benyttes i klimaberegningene (for eksempel konvertere m² av noe til tonn materiale). Antakelser og faktorer som benyttes skal beskrives og dokumenteres i klimagassrapporten. 

For utbygging av vei- og baneinfrastruktur omfatter klimaberegningene et stort og komplekst system med mange parametere og materialmengder. Det anbefales å opprette mengdeberegningsark med god kontroll og dokumentasjon av forutsetninger og antakelser. 

I utarbeidelse av et klimagassbudsjett eller øvrige klimagassberegninger bør det utføres en sidemannskontroll for å kontrollere at alle steg av beregningene er gjort riktig og at antagelser og forutsetninger som har blitt lagt til grunn er vurdert riktig.

Opsjoner som utføres inkluderes i revisjoner av klimaberegningene. I tidligere beregninger (før opsjoner bestilles) kan klimaberegninger for opsjoner synliggjøres i eget kapittel.

Det skal ved bruk av kostnadskalkyler alltid regnes ut hvor mye av kostnader i prosjektet det er regnet utslipp (A1-A3) fra. Eks: et prosjekt til 10 mill NOK har regnet utslipp fra materialbruk som omfatter en verdi av 8,7 mill NOK. Klimagassberegninger for A1-A3 omfatter da 87% av kostnader i prosjektet. 

A4: Transport av materialer fra produksjonssted til anlegg

For alle materialmengder som inkluderes i A1-A3 skal det også inkluderes utslipp fra materialtransport. Transport av materialer omfatter hele avstand fra produksjonssted til anlegg, inkludert alle transportetapper. Se kapittel 2.5.1 for detaljer. 

A5: Anleggsfase

Klimagassberegningene skal ta utgangspunkt i det fysiske anlegget (det som produseres/bygges) med alt av anleggsaktiviteter som er definert i kostnadsestimatene for prosjektet. 

Anleggsfasen deles inn i følgende faser:

• Arealbruksendringer/arealbeslag ved bygging (nedbygging av natur)
• Anleggsmaskiner og massetransport 
• Materialbruk, avfall, kapp og svinn ved bygging

Arealbruksendringer/arealbeslag ved bygging (nedbygging av natur)

Arealinngrep (nedbygging av natur, fjerning av myr, jord og biomasse som trær osv.) innenfor anleggsgrensene skal inkluderes. Dette gjelder både midlertidige inngrep og permanente endringer.

Arealinngrep utenfor anleggsgrensen, for eksempel eksterne deponier, skal inkluderes i modul D, og beskrives i klimagassrapporten.

Se kapittel 2.6 for detaljer. 

Anleggsmaskiner og massetransport

Se kapittel 2.5.2 for detaljer.

Alle energibærere som benyttes/faktureres prosjektet i forbindelse med maskiner og massetransport, (inkludert underentreprenører), skal inkluderes. Dette omfatter:

• Alt drivstofforbruk for massetransport der det transporteres masser ut fra prosjektet, masser inn til prosjektet og/eller masser som skal til permanent deponering/masselager. Der masser transporteres mellom to prosjekter kan drivstofforbruket allokeres mellom prosjektene med samme splitt som prosjektene belastes kostnadsmessig. 
• Alle funksjonærbiler som brukes i tilknytning til prosjektet (fakturert prosjektet).
• Energiforbruk knyttet til maskiner og arealer som benyttes av/faktureres prosjektet direkte. For eksempel skal følgende medregnes i energiforbruk:
  • stasjonært forbruk som aggregater, byggvarme, knuseverk, asfaltlegging etc.[1] 
  • Forbruk fra testperioden starter til overlevering av komplett anlegg (driftsperioden starter) 
  • Drift av pumper og renseanlegg for tunneler 
  • Frostsikring og belysning på fremskutte rigger 
  • Strømforbruk til elbil-ladere for kjøretøy som brukes i tilknytning til prosjektet (fakturert prosjektet)
  • Oppvarming av telt og containere tilhørende tunnel
  • Oppvarming av bygninger og brakkerigger under bygging
• Alle relevante energibærere (diesel, bensin, gass, strøm, fjernvarme og annet) som benyttes i anleggsfasen.
• Utslipp fra produksjon og slitasje av kjøretøy for massetransport og anleggsmaskiner.
• Direkte utslipp fra bruk av sprengstoff skal inkluderes.
• For transport av materialer fra produksjonssted til byggeplass beregnes dette som beskrevet i A4. Transporteres materialer rundt på anlegget i lastebiler tilknyttet anlegget (som utfører transportarbeider som benyttes/faktureres prosjektet) tas drivstoff fra dette med i A5. Dvs at det ikke skal gjøres noe differanse/fratrekk i rapportert mengde drivstoff på hva som er til massetransport (A5) og hva som er til materialtransport (A4). 

Energiforbruk og avfallshåndtering av rivematerialer fra bygg og andre elementer innenfor beregningsområdet som rives/demonteres i anleggsfasen (A5), skal inkluderes i A5.

Skal ikke inkluderes (listen er ikke uttømmende):

• Effekter ut over systemgrensene tas ikke i betraktning. Eksempel er klimaeffekten av biomasse som fjernes fra anleggsområdet og som går til energiformål som da erstatter andre energibærere, erstatning/oppbygging av bygg og annet som bygges utenfor anleggsområdet.
• Transport av personell til og fra bosted til anleggsplass (med unntak av alt drivstoff til funksjonærbiler, som skal inkluderes).
• Hovedkontorer og kontorer tilknyttet innleid personale. 
• Transport av maskiner og utstyr til anlegget (med mindre disse er så vesentlige at de ligger over cut-off).

A5: Materialbruk, avfall, kapp og svinn ved bygging

Omfatter utslipp forbundet med midlertidige materialer til bygging, avfall og emballasje fra byggeplass og produksjon, transport og avfallshåndtering av materialer som ender som kapp og svinn ved bygging. 

Andel kapp og svinn i byggefasen som vist i Tabell 4 (tilpasset fra DIBK 2023, Veileder for utarbeidelse av klimagassregnskap) kan benyttes som veiledende. Spesifikke tall kan benyttes dersom dette er oppgitt i prosjektet. Tabell 4 viser mengde som er antatt å bli kjøpt inn ekstra for å dekke forbruk som ender som kapp- og svinn. For eksempel hvis det er behov for 100 m3 betong antas det som standard at det må kjøpes inn 5% ekstra: 5 m3. A5 kapp og svinn omfatter da klimagassutslipp fra å produsere (A1-A3), transportere (A4) og avfallsbehandling (C1-C4) 5 m3 betong.

Det må kontrolleres om benyttet mengdedata som legges til grunnlag for utslippsberegning fra A1-A3 omfatter mengde for kapp og svinn eller ikke. Hvis mengder for A1-A3 allerede omfatter en gitt mengde for kapp og svinn, og mengder for dette ikke lett kan trekkes ut, beskrives dette i klimagassrapporten og mengder beholdes i A1-A3. Klimagassutslipp fra A5 kapp og svinn settes da til 0 siden denne mengden allerede er inkludert i A1-A3. Vanligvis omfatter mengder fra prosjektets kostnadsestimat en gitt andel kapp og svinn, siden dette også må inkluderes ved beregning av kostnader. 

B1-B5: Drift og vedlikehold av infrastruktur i analyseperioden

Resultater fra klimaberegningen for drift og vedlikehold av infrastrukturen i analyseperioden kan samles i et resultat som omfatter B1-B5, på samme måte som A1-A3 og C1-C4.

B1-B5 omfatter beregninger basert på en definert analyseperiode. Det er forskjeller vedrørende analyseperiode og levetid for ulike samferdselsanlegg. Analyseperioden er definert lik for alle typer veg- og jernbaneanlegg, mens levetiden kan være forskjellig. Se kapittel 2.7 der dette er diskutert mer i detalj.

B1: Bruk. Karbonbinding ved nyetablering av arealtyper (etablering av natur)

Karbonbinding ved nyetablering av arealtyper (grønt areal med jord og biomasse) innenfor anleggsgrensene skal inkluderes. Arealinngrep og nyetablering utenfor regulert areal inkluderes ikke i B1, men kan inkluderes i modul D. Se kapittel 2.6 for detaljer.

B1 – B5: Materialbruk til drift og vedlikehold av infrastruktur i analyseperioden

B1-B5 omfatter materialbruk til drift og vedlikehold av infrastruktur i analyseperioden. 

Se kapittel 2.3.6 for teknologisk utvikling og fremtidige utslippsfaktorer og kapittel 2.7 for beskrivelse av antall utskiftinger og levetider. 

B6: Energi til drift av infrastruktur og produsert fornybar energi i analyseperioden

Omfatter energibruk til drift av infrastrukturen i analyseperioden, blant annet energi til lys, vifter, pumper, oppvarming av sporvekslere osv. 

Omfatter produsert energi til drift av anlegget og energi som eksporteres. Beregnet/estimert produsert fornybar energi innenfor regulert areal inkluderes i beregningene. Dette omfatter både produsert energi som benyttes direkte til å drifte anlegget og salg/eksport av produsert strøm til strømnettet, energi til fjern- og nærvarmeanlegg samt annen energi som selges/eksporteres.

B8: Transport på infrastruktur, i analyseperioden

Omfatter endret utslipp fra transport som en konsekvens av ny infrastruktur sammenliknet med nullalternativ (eksisterende trase med forventet utvikling fremskrevet over analyseperiode).

Ved inkludering av B8 Transport på infrastruktur i beregningene, vil det være vesentlige forskjeller mellom veg og bane. Avhengig av formålet og hva beregningene skal benyttes til, er det aktuelt å inkludere B8 i beregningene, - dette gjelder for eksempel ved konseptvalgutredninger og KDP når beregningene benyttes for å sammenlikne ulike transportsystemer og i reguleringsplan/detaljplan frem til geometri, linjeføring og fartsgrense er låst.

Inkludering av B8:

• B8 skal alltid være med når beregningene er grunnlag for strategi/konseptvalg
• B8 skal alltid være med i Utredning/KVU
• B8 skal som utgangspunkt inkluderes fra hovedplan / kommunedelplan til anleggsperiode, og alltid i de tilfeller hvor geometrien (horisontalgeometri, vertikalgeometri og fartsgrense) er i bevegelse (ikke fastsatt). Kun for beregninger hvor utslipp fra transport åpenbart ikke har betydning, bør dette kunne neglisjeres. Dersom det kan antas liten endring i konsept fra utredning / KVU kan resultater for B8 fra tidligere faser videreføres i hovedplan / kommunedelplan til anleggsfase.

Se kapittel 2.8 for detaljer. 

C1-C4: Avfallshåndtering av infrastruktur

Omfatter rivning, transport, avfallsbehandling og avhending av infrastruktur etter bruk i fremtiden. 

Livsløpsmodul C1 til C4 inkluderes i systemgrensene som følge av opptak og utslipp av biogent karbon (GWP_BC) som er signifikant som følge av blant annet arealinngrep og ved bruk av treprodukter. 

Det skal som utgangspunkt benyttes standard utslippsfaktorer med scenario for avfallsbehandling som hensyntar fremtidig og kontinuerlig teknologisk utvikling av avfallshåndtering av materialer i (C3 og C4), se kapittel 2.3.6 for beskrivelse av teknologisk utvikling. 

D: Konsekvenser utover systemgrensen

Omfatter arealbruksendringer (nedbygging av natur, nyetablering arealtyper) utenfor regulert areal og andre effekter.

Modul D er ikke obligatorisk, men kan inkluderes i beregninger. Resultater fra modul D skal vises separat. Modul D er uansett en sideberegning som ikke gir noe effekt på beregningene for A1-C4. Fastsatte mål for klimagassutslipp og reduksjonsmål i prosjektet omfatter ikke modul D.

I prinsippet kan alle mulige andre tilleggseffekter som ikke er definert i de øvrige livsløpsmodulene (A1-C4) inkluderes i modul D. Videre kan effekter som oppstår utenfor regulert areal inkluderes i modul D. Modul D er ansett som sekkepost for diverse, som alltid vises som eget tall og ikke teller inn i reduksjonsmål eller samlet utslippstall A1-C4 - også utenfor konkurranser. Modul D kan fungere som "dialogverktøy" mellom byggherre og entreprenør, for å synliggjøre klimapåvirkning utenfor systemgrensene samt eventuelle tiltak som kan utføres for å redusere dette.